Våre kjære som har gått ut av tiden...

Pillan var en helt spesiell katt, og hun og jeg (Hilde) hadde et helt eget bånd. Når jeg skulle kjøpe en avlshunn var jeg helt bestemt på at det skulle være en skilpadde. Heldigvis fattet oppdretter Dorothé tilstrekkelig med tillit til meg til at hun våget å sende henne fra Östersund helt opp nord-øst til Kirkenes. Jeg glemmer aldri første gang jeg møtte henne; en kollega hadde tatt henne med på flyet nordover for meg, og når jeg åpnet døren på buret veltet det ut en malende skjønn bylt med de vakreste øyne. Det var kjærlighet ved første blikk, en kjærlighet som varte livet ut.

Alba ble født i det første (N) Almighty-kullet. Hennes navn var en honnør til en av rasens første store stjerner; Dieu D'Arakan. Hun var en av 4 jenter som alle ble utstillingskatter. Det var aldri noe spørsmål om Alba skulle bli, det gikk bare ikke å selge henne <3 Slik Pillan og Hilde hadde et spesielt bånd, var båndet mellom Alba og Marie også. Når den lille babyen kom hjem fra sykehuset virket det som Alba trodde det var hennes baby, hun vek ikke fra hennes side. Marie kunne bruke henne som hodepute, kosebamse; hva som helst - det var virkelig ekte og gjensidig kjærlighet.

Bomba var den andre datteren til Pillan vi beholdt. Hun fikk tilnavnet sitt fordi hun var størst i kullet (til tross for at hun var den eneste jenta), og en meget bestemt dame. Med Bombas far fikk vi inn helt nye engelske linjer, Lillemann, som han ble kalt var en helt fantastisk hannkatt, snill, stor og bamsete og med en fantastisk utmasking. 

Bomba rakk å leve lenge nok til å møte Vida (vår hund), og hun forsto nok aldri helt hvorfor det ikke gikk an å oppdra den litt rare kattungen hun ble presentert på sine eldre dager. Når hun gikk ut av tiden gikk det noen år før vi igjen følte det var riktig å bli birmaeiere - ingen kunne fylle tomrommet etter damene våre, og vi måtte vente til at vi var sikre på at vi ikke så etter erstatninger men heller nye familiemedlemmer som skulle lage seg sin helt egen plass i hjertene våre.

Rakel var en liten raring, med en stor personlighet. Hun hadde verdens vakreste kobberfargede øyne, men å få henne til å åpne dem mer enn halvveis (Pusur-style) krevde innsats. Hun fikk to kull, og veldig fine barn, men var ikke spesielt glad i å være mor, så det ble med det. Kastratlivet med mat og kos var nok mer hennes stil :)

Copper trivdes ikke som fertil. Han var verdens snilleste hannkatt, og markerte ikke, men stresset veldig mye. Dssuten var han overhodet ikke interessert i andre hunnkatter enn vår Pillan. Han fikk derfor lov til å bli kastrat etter å ha blitt far til et kull, hvor vi beholdt Alba. Etter at han ble kastrert fikk han flytte til Hildes foreldre, hvor også han sdatter Polly bodde. Dette livet trivdes en beskjeden fyr som han mye bedre med, rolig og makelig, og hver natt sov han mellom hodeputene i sengen deres. Copper var den lille tykke, litt forsiktige Ludvig-typen, som fikk meg (Hilde) til å falle hodesups for rasen første gang jeg møtte han, han vil derfor alltid ha en helt ekstra plass i hjertet mitt.

Giggsy var Hildes første helt egne katt. De fant hverandre i Kirkenes da Giggsy var bare kattungen, og fikk ca 15 år sammen. Denne sosiale og trygge damen var med på det meste, på jobb i Kirkenes, flytting fra nord til sør, først til Filtvedt, så Nøste, så Lahell før Haskoll. Hun tok alt på strak arm, der hennes folk var, var hun happy, og all kos var god kos. Giggsy elsket utstillinger, og hennes største bedrift var 4 x BIS på en helg. (Både i vanlig klasse og senior begge dager) Vi er glad for at vi fikk lov til å dele alle disse årene med Giggsy <3